2 VERDENSKRIG

1) Nevn noen av de viktigste begivenhetene som førte fram til utbruddet av 2. verdenskrig?
Svar) Tyskland angrep Polen 1 september 1939 var det grunnen til største utbruddet.

2) Hva menes med forsoningspolitikken? Hvorfor førte Storbritannia og Frankrike en slik politikk overfor fascistene?
Svar) Grunnen til at Storbritannia og Frankrike førte en forsoningspolitikk overfor fascistene var at de nølte med å ruste opp fordi det ville ta penger fra sosiale reformer i en tid som enda var preget av økonomisk krise. Mange mente også at betingelsene i Versailles-traktaten hadde vårt unødvendig strenge og at Hitler hadde en viss rett til å overtre dem. Dessuten var også selvbestemmelsesrett et viktig prinsipp i Versailles-traktaten. Det var også mange som så på fascismen som en nyttig motvekt til kommunismen.

3) Hva var ikke-angrepspakten (Molotov-Ribbentroppakten)? Hvorfor følte mange kommunister den som et svik?Svar) Ikke-angrepspakten var en pakt mellom Tyskland og Sovjetunionen som gikk ut på at Sovjetunionen skulle få erobre tidligere russiske områder som Finland, de baltiske statene, deler av Romania og de østlige delene av Polen, mot at Stalin ikke skulle blande seg inn i hva Hitler foretok seg i de vestlige delene av Polen. Betydningen denne pakten fikk var at Hitler trodde han skulle få erobre Polen i fred. Dette stemte ikke. Frankrike og Storbritannia sto fast ved at de garanterte for Polens sikkerhet, og 3. september 1939 erklærte de krig mot Tyskland.

4) Hvordan ble Sovjetunionen og USA deltakere i krigen?Svar) Sovjetunionen ble deltakere i krigen på grunn av at Tyskland overfalt Sovjetunionen 22. juni 1941og brakte Sovjetunionen inn i krigen på alliert side. Russerne led enorme tap og det så ut som Den røde armé ville gå i oppløsning og Sovjetsamfunnet rakne, men foran Moskva stoppet den tyske framgangen seinhøsten 1941 og russerne satte inn en motoffensiv. USA ble deltakere i krigen på grunn av at Japan angrep den amerikanske flåtebasen i Pearl Harbor 7. desember 1941.

5) Hvilke begivenheter snudde krigen?
Svar) Begivenhetene som utgjorde vendepunkter i krigen var at Sovjetunionen vant slaget ved Stalingrad november 1942 og at Amerikanske og britiske styrker samtidig var i ferd med å legge Nord-Afrika under seg. Seinere fulgte D-dagen, den 6. juni 1944, da amerikanske og britiske tropper satte over Den engelske kanal fra Storbritannia og gikk i land i Normandie. Dette gjorde at Tyskland måtte føre krig på to fronter. I øst mot russerne og i vest mot vestmaktene.

6) Hvordan skilte 2. verdenskrig seg fra tidligere kriger?
Svar) Grunne til at vi kan si at denne krigen ble mer total enn tidligere kriger er at skillet mellom det militære og det sivile ikke lenger var så skarpt lenger.

7) Hvordan praktiserte nazistene sine raseteorier under krigen?
Svar) Måten nazistene praktiserte sine raseideer under krigen var at de ønsket å gjøre slaverne til treller for tyskerne og ryddet unna all slavisk elite i Polen, samtidig som de satte masseutryddelsen av jødene i system. I konsentrasjonsleirene ble mellom fem og seks millioner, av de mellom ni og ti millioner jøder som fantes i Europa, drept under holocaust.

8) Det har vært hevdet at den viktigste årsåken til utbruddet av 2. verdenskrig var fredsoppgjøret etter 1. verdenskrig. Finn argumenter for og i mot denne påstanden.
Svar)

NAZISME/FASCISME

1) Hva var hovedtrekkene ved den fascistiske ideologien? Hvordan skilte den italienske fascismen og den tyske nazismen seg fra hverandre?

Svar) Den tyske fascismen var rasistiske. Hovedtrekkene ved den fascistiske ideologien var  blant annet nasjonalisme, førerdyrking, antidemokrati, antikommunisme, rasisme, imperialisme og voldsbruk. Italienske fascismen var veldig imperialistiske, og ønsket å få kolonier i Asia.

2) På hvilken måte kom Mussolini til makten i Italia?
Svar) Mussolini kom til makten i Italia ved at 25 000 bevæpnede fascister samlet seg i utkanten av Roma og dro innover mot sentrum. Kongen kunne ikke stole på sine egne tropper fordi mange sympatiserte med fascistene. Derfor fant han det best å be Mussolini danne regjering.

3) Hvorfor oppnådde nazipartiet (NSDAP) så stor oppslutning ved valgene i begynnelsen av 1930-årene?
Svar) Årsakene til at nazipartiet oppnådde så stor oppslutning ved valgene i begynnelsen av 1930-årene var den økonomiske krisen og den enorme arbeidsløsheten. NSDAP fikk støtte fra alle lag av samfunnet, fra storfinans til bønder, til arbeidsklassen, men kjernevelgerne var den tyske middelklassen.

4) Hva kjennetegnet naziregimet i 1930-årene?
Svar) Naziregimet i 1930-årene ble kjennetegnet av at andre partier enn nazipartiet ble forbudt, forfølgelse av kommunister og sosialister, ensretting av pressen, jødeforfølgelse, og avskaffelse av arbeidsledighet.

5) Hva slags menneskesyn hadde nazistene?Svar) De hadde rasistisk menneskesyn. Nazistene trodde på ariske rasen skulle være eliterasen og alle som ikke tilhørte eliterasen ble sett ned på, dette gjeldte jøder, sigøynere, fargede og andre minoriteter. 

6) Hvordan ble historie misbrukt av nazistene?
Svar) De fant opp historier og fikset på dem slik at de så mest overlegen ut over andre raser og at de hadde mest makt.

7) Hvorfor ble Østerrike innlemmet i Tyskland, og hva var reaksjonene på dette?
Svar) Tyskerne mente at Østerrike var en del av dem dersom de hadde samme mat og kultur.

8) Les s. 246-247 i læreboka. Hva vil det si at nazismen og kommunismen var totalitære ideologier? Hva er likhetene og forskjellene på de to ideologiene og på utviklingen i Tyskland og Sovjetunionen?
Svar) Totalitære bevegelser, er bevegelser som vil ha total kontroll over samfunnet og gjennomsyrer det med ideologien sin. Ideologien til de totalitære bevegelsene skulle styre alle sider av menneskenes liv, om det så var økonomi, kultur, familie eller politikk.

DE GLADE 20-ÅRENEM BØRSKRAKKET OG NEW DEAL

1) Hvorfor gikk det så bra med USA i 20-årene?
Svar) Det gikk bra med dem fordi de ledet i industraliseringen. Flere millioner amerikanere satt inn penger aksjer for å tjene penger på det.

2) Hvorfor gikk det så dårlig med Tyskland i 20-årene?
Svar) Grunnen til at det gikk dårlig med Tyskland var at de fikk skylden for 1. verdenskrig. På grunn av det så måtte de betale for masse ødeleggelsene, krigserstatning. I tillegg til det mistet de områder og militæren måtte kuttes ned.

3) Hva var årsaken til det økonomiske krakket i USA i 1929?
Svar) Årsaken var at de trengte mer penger for at kursen skulle forsette.

4) Hvorfor førte børskrakket til en verdensomspennende krise?
Svar) Fordi flere industrier hadde satt inn penger i akselen i USA og siden den mistet sine penger så mistet flere arbeiderne sine jobber.

5) Nevn noen tekniske nyvinninger som fikk betydning for folk flest i mellomkrigstida.
Svar Nye fabrikker ble åpnet.

6) Hvordan møtte de europeiske demokratiene den økonomiske krisen?
Svar) De europeiske demokratiene hadde store problemer med å mestre krisen. Den økonomiske liberalismen gjorde seg ennå sterkt gjeldende, politikere og økonomer tenkte i førkrigstidas baner.

7) Nevn noen av de viktigste tiltakene under New Deal.
Svar) De viktigste tiltakene under New Deal var at banken skulle få hjelp, unge arbeidsledige kom med i statlig støttende programmer, kommunene skulle få hjelp, bønder med gjeldsproblemer skulle få støtte, statlig næringsvirksomhet skulle bli igangsattm og i tillegg skulle nye og spekulasjonsregulerende aksjelover bli vedtatt i Wall Streets hjemland.

8) Hvilke demokratier klarte seg best gjennom den økonomiske krisen, og hvorfor?
Svar) Det var Tyskland og Italia. Dette var fordi de begge landene fikk nye ledere, og disse lederne lovte befolkningen brød og arbeid til de fleste.

LEKSE 16.10.2014

"REVOLUSJONENS RØST" AV RUDOLF NILSEN

1.1) Hva slags kilde er dette?
Svar) Det er en poetisk kilde.

1.2) Hva sier kilden om hvilket syn Rudolf Nilsen hadde på Den Russiske Revolusjonen?
Svar) Han var positiv for den russiske revolusjonen fordi han var kommunist. Han skriver i diktet at han blir inpsirert.

1.3) Hvem var Rudolf Nilsen?
Svar) Rudolf William Nilsen (født 28. februar 1901 i Kristiania, død 23. april 1929 i Paris) var en norsk dikter. Han skrev for Norges Kommunistblad tilknyttet NKP (Norges Kommunistiske parti).

1.4) Hvordan var den politiske og økonomiske situasjonen i Norge på 1920-tallet og 1930-tallet? Bruk læreboka s. 270-275.
Svar) Det var "økonomisk krise" i mellomkrigstida i Norge. Prisene falt kraftig ned. I løpet av 13 år ble prisene redusert med 67%. Mange av bedriftene måtte stenges eller si opp arbeiderne. Flere hadde fått høy gjeld. På begynnelsen av 1930-årene var det mest arbeidsløshet, særlig blant skogs- og jordbruksarbeiderne. Det var ikke bare økonomien som tok den dårlige veien men også politikken. I 1920 ble det dannet et nytt parti. Bondepartiet (i dag Senterpartiet). Partiene hadde vanskeligheter om å ha felles interesser for politikken. I årene 1920 til 1935 hadde Norge elleve regjeringer som ikke var stabile og som i gjennomsnittet styrte mindre enn halvannet år hver.

 Den britiske historikeren E. H. Carr uttalte følgende om Den Russiske Revolusjonen:

"Den Russiske Revolusjonen i 1917 var et vendepunkt i historien (...) Noen vil huske den som en milipæl i menneskelighets frigjøring fra fortidens untertrykkelse, og andre vil betenge den som en forbrytelse og katastrofe."
2.1) Hva menes med at Den Russiske Revolusjonen var et vendepunkt i historien?
Svar) Det at Den Russiske revolusjonen var et vendepunkt i historien var fordi på grunn av revolusjonen så trakk Russland seg fra 1. verdenskrig og USA kom inn. I tillegg til det så er Den Russiske Revolusjonen et vendepunkt på grunn av kommunismen kom til verden da og flere støttet kommunismen.

2.2) Hvorfor mener Carr at det både var en "milipæl i menneskelighets frigjøring fra fortidens untertrykkelse, og andre vil betenge den som en forbrytelse og katastrofe"?
Finn eksempler som kan kan underbygge de 2 argumentene.
Svar)

2.3) Hvem var E. H. Carr? Hva slags politisk syn hadde han? Kan hans politiske syn ha påvirket hans oppfatning av Den Russiske Revolusjonen?
Svar) Han var en brirtisk historiker.

DEN RUSSISKE REVOLUSJONEN, KOMMUNISME OG STALISME

1) Hva slags styreform hadde Russland før revolusjonen?
Svar) Russland hadde et tsardømme styreform, eneveldigmaktfør revolusjonen.

2) Hva livnærte de fleste seg av i Russland før revolusjonen i 1917?
Svar) De fleste levde av jordbruk.

3) Hvordan gikk det med Russland under 1. verdenskrig?
Svar) Deres tap under krigen førte til demonstrasjoner. De mistet over 2 millioner soldater. De hadde dårlig økonomi, våpen og industri.

4) Hvem var Vladimir Lenin?
Svar) Lenin var en russisk revolusjonær politiker. Han var leder for bolsjevikpartiet(kommunistene).

5) Hvordan kom kommunistene til makten?
Svar) Bolsjevikene kom til makten og de kalte seg selv for kommunister. De overtok makten gjennom revolusjonen. De hadde folka på sin side ettersom de ville at Russland skulle ut av krigen.
6) Hva var Komintern (Den kommunistiske nasjonalen)?
Svar) Komintern (fra Den kommunistiske internasjonale; også kalt Den tredje internasjonale) var en internasjonal sammenslutning av kommunistiske og venstresosialistiske partier

7) Hva skjedde med landbruket i Sovjetunionen på 1920 og 1930-tallet?
Svar) De satt sammen flere små gårder i håp om mer matproduksjon. Det helt motsatte skjedde, og produksjonen av f. eks korn ble mindre effektiv.

8) Hvordan ble Sovjetunionen en industrinasjon?
Svar) Ved å få flere høyt utdannede mennesker, blant annet ingeniører og leger bidro til utviklingen.

9) Hvem var Josef Stalin?
Svar) Josef Stalin (1878-1953) var en sovjetisk politiker av georgisk herkomst og sønn av en skomaker. Han var den eneste kommunistiske pioner i Russland som kom fra enkle kår. I 1898 ble han medlem av det nydannede russiske sosialdemokratiske parti. Etter dette kom han til å leve av og for politikken resten av livet.

10) Hvem var Moskvaprosessene?
Svar) Moskvaprosessene var en massedrapsperiode mellom 1936 og 1938.

11) Hva var GULAG-systemet?
Svar) Fangeleirsystemet er kjent under begrepet GULAG, som er forbokstavene i det Russiske navnet for den sentrale ledelsen av leirene. I Stalin-tiden var rundt 500 leirkomplekser i drift i alle Sovjetunionens tolv tidssoner. Men GULAG var ikke bare et undertrykkelsessystem. Leirene spilte også en viktig rolle i statens økonomi fordi internerte fanger som levde under svært dårlige forhold, representerte billig arbeidskraft.

12) Hva menes med Stalanisme og hvorfor snakker man om dens "dobbetsansikt"?
Svar) Stalinisme beskriver Stalins brutale holdninger han førte som strider mot kommunistisk ideolog. Stalinisme karakteriserer Stalins styreform.

13) Hva kjennetegner kommunismen som ideologi?
Svar) Kommunismen er en ideologi bygget på sosialismen og har hentet ideer fra Karl marx. Ideologien går utpå at staten holder styr og makt overfor de viktigste sektorene. Det skal gå ut på likhet og ingen klasse, kulturelle og sosiale forskjeller.

Fortjente Tyskland skylden for 1 verdenskrig?

1 verdensskrig startet 28 Juli 1914 og endte i 11 November 1918. Tyskland var en sterk spiller under krigen. Tyskland var alliert med land som blant annet Østerrike-Ungarn, Bulgaria, det Osmanske riket og Italia. På den andre siden fant vi blant annet Storbritannia, Frankrike og Russland. Etter at krigen tok slutt måtte jo noen få skylda. For å kunne sette et land under hele så hadde de Versailles-traktaten og der ble det bestemt at Tyskland hadde fått skylden. Tyskland ble dømt til å måtte betale store summer for å gjøre opp for deres skyld i krigen, men var det egentlig Tyskland sin skyld? I denne teksten vil jeg drøfte følgende problemstilling, fortjente Tyskland skylden for 1. verdenskrig?

På den ene siden av saken så fortjener Tyskland skylden fordi de var klare til å støtte Østerrike-Ungarn og gå i krig. "Hva Østerrike-Ungarn enn beslutter, kan de være sikre på at Tyskland vil støtte som allierte. Hvis en krig må bryte ut, heller nå enn om ett eller to års tid, når ententene er blitt sterkere". Følgende sitat fra den tyske rikskanseleren til den Østerrike-Ungarns keiser fra 1914 forteller oss at Tyskland var positive til å gå i en krig for å kunne støtte Østerrike-Ungarn. På den andre siden er det galt å skylde på Tyskland for flere grunner. For det første så var det  Østerrike-Ungarn som erklærte krig mot Serbia og Tyskland ville bare være god støtte og støtte dem i hva enn de bestemte seg for siden de var en allianse. Andre grunnen til at Tyskland fikk all skylden var at Østerrike-Ungarn og Osmanske riket hadde gått i oppløsning. Det ble dannet til nye land som Jugoslavia, Østeriket ble et land og Ungarn ble et eget lan. Siden Tyskland var det eneste land igjen som ikke hadde gått i oppløsning selvom de ble mindre så fikk de skylden. 

Tyskland fikk skylden, mange var enige og mange var uenige. Jeg har begrunnet de forskjellige grunnene bak hvorfor eller hvorfor ikke Tyskland fortjente skylden. Jeg personlig synes at det er galt å legge mesteparten av skylden på kun Tyskland når det var flere som var med og skadet andre like mye hvis ikke verre. Jeg synes at Østerrike-Ungarn bør få skylden siden de startet krigen og utnyttet Tyskland under krigen. Tyskland fortjente selvfølgelig skylden men ikke hovedskylden.




Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Versaillestraktaten
http://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%B8rste_verdenskrig

1. VERDENSKRIG

1) Når var 1. Verdenskrig? (fra når til når)
Svar) Fra 28. juli 1914 til 11. november 1918.

2) Hva nevnes som årsaker til at krigen brøt ut? (s.212-213)
Svar) Det skilles mellom utløsende og generelle årsaker.
Utløsende årsaker: skuddene i Sarajevo. Også utløste det flere årsaker: Østerrike-Ungarns ultimatum til Serbia, Serbias avvisning av ultimatumet, Østerrike-Ungarns krigserklæring, Russland mobilisering og så videre.
Generelle årsaker: Østerrike-Ungarn mot Serbia på grunn av nasjonalitetsproblemene i Balkan.
Deretter mellom nødvendige og tilstrekkelige årsaker.
Nødvendige årsaker: På grunn av nasjonalitetsproblemene.
Tilstrekkelige årsaker: Alliansesystemet som hadde utviklet seg før krigen, da trippelalliansen sto mot trippelententen.
Tyskland støttet Østerrike-Ungarn, Frankrike støttet Russland og Storbritannia ble med på Frankrike og Russlands side. I 1915 gikk Italia inn i krigen og støttet Tyskland og Østerrike-Ungarn.
Skille mellom årsaks og motivforklaringer.
Årsaks forklaringer: Upersonlige.
Motiv forklaringer: Dreier seg om personer - ledere, politikere, generaler.

3) Hvem var de 5 stormaktene før krigen?
Svar) Østerrike-Ungarn, Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Russland.

4) Hvem var den sorte hånd?
Svar) En terrorgruppe etablert offisielt i 1911 i Serbia som hadde som politisk mål at de serbiske områdene av Bosnia skulle bli en del av Serbia.

Gavrilo Pricip

5) Hva var deres forbindelse til Serbia?
Svar) Deres politisk mål var at serbiske områdene av Bosnia skulle bli en del av Serbia.

6) Hvem var Gavrilo Princip?
Svar) Han var en serbisk/bosnisk student som myrdet den østerriksk-ungarske tronfølgeren Franza Ferdind og hans hustru Sophie i Sarajevo den 28. juni 1914.

7) Hvem var Franz Ferdinand?
Svar) Franz Ferdinand var kronprins og erkehertug av Østerrike-Ungarn fra 1889, sønn av keiser Franza Josephs og yngre bror Karl Ludvig av Østerrike (1833–1896).

8) Hvilken rolle spilte nasjonalisme på Balkan for krigens utbrudd?

Franz Ferdinand og hans kone

Svar) Balkan ville bli selvstendig men både Serbia og Østerikke-Ungarn ville ta over.

9) Hvorfor hatet de bosniske serberne Franz Ferdinand?
Svar) Bosnia-Hercegovina, ble okkupert av Østerrike-Ungarn i 1878. De ville danne en ny, sørslavisk stat, sammen med Serbia, som ville «redde» Bosnia ut av keiserriket. For at det skulle skje, var planene til Franz Ferdinand en stor trussel.

10) Hvorfor erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia?
Svar) For å ta hevn for drapet på Franza Herdinand.

11) Forklar hvordan mordet av Franz Ferdinand kunne utløse en verdenskrig.
Svar) Etter drapet på Franz Ferdinand bestemte Østerrike-Ungarn (med støtte fra deres tyske allierte) at de skulle straffe Serbia for mordet og siden det var alliansesystemet så ble det til verdenskrig.

12) Hva var alliansesystemet og hvem var alliert med hvem?
Svar) Alliansepartnerne ble tvunget til å støtte hverandre.
Trippelentente: Tyskland, Østerikke-Ungarn og Italia.
Trippelallianse: Frankrike, Russland og Storbritannia.

13) Hvilken rolle spilte ny teknologi i krigen?
Svar) Det var et våpenkappløp i krigen og det var teknologien fornyet seg ganske raskt. Blant annet maskingevær, gass, luftvåpen, Panservogner, ubåter og krigsskip.

14) Hvilken rolle spilte industrialisering, kolonier, og kontroll over verdenshavene for krigens utfall? (s. 204-205)
Svar) Det foregikk industrialisering i flere europeiske land på 1800-tallet. Det medførte ikke bare økonomisk vekst, men også militær makt. Statene som hadde best utbygde industrien og kunne produsere våpen sto sterkest. Fabrikkene produserte også vogner og skinner som var viktig for å få soldatene fram og tilbake. Tyskland var verdens ledende industrinasjojn før krigen. Men USA, Frankrike og Storbritannia hadde behersket havenen. De kunne også hente nye forsyninger fra sine kolonier og fra USA. De også hindret Tyskland for og ta inn varer over havet.

15) Hva er sammenhengen mellom 1. Verdenskrig og den russiske revolusjonen?
Svar)

16) Hva skjedde med Tsar familien? (s. 232-235)
Svar)

17) Hvorfor kalles det en verdenskrig?
Svar) Det ble kalt en verdenskrig fordi 30 stater var med i krigen.

18) Hva skjedde med/i Norge under 1. verdenskrig? (s. 268-269)
Svar) Norge hadde en sterk politisk ledelse både før og under krigen. Fremmede krigsskip krenket den norske sjøgrensen, og marinen og kystforsvaret ble holdt fullt mobilisert for å unngå sånne krenkelser. Over 2000 norske sjøfolk mistet livet. Storbritannia og USA kontrollerte de fleste vareforsendelsene fra utlandet og kunne derfor sette Norge under press. Norge hadde en fordel under krigen var at Tyskland trengte norsk fisk for soldatene sine. Storbritannia var interessert i den norske handelsflåten. Norske skip fraktet soldater og kull til Frankrike og transporterte forsyninger til Nord-Russkland. I starten var det masse penger men midt i krigen gikk Norge tom for råvarer som olje og kull.

19) Hvordan endte krigen?
Svar) Tyskland ga seg og gikk med på våpenhvile. De hadde ikke flere våpen for å krige videre.

20) Hva ble bestemt på Versaille-konferansen? (s. 206-207)
Svar) Hardeste kravene angående krigserstatninger. De allierte mente at Tyskland hadde skylda for krigem og de hadde ansvaret for skadene. Beløpet ble bestemt men var for mye for Tyskland å betale så Tysk territorium ble redusert. Landet måtte gi fra seg områder til Frankrike og Polen. Tyskland mistet 13% av sitt landområde og 10% av sin befolknig. Tyske koloniene ble overtatt av Storbritannia, Frankrike og Japan. Områder langs elva Rhinen ble demilitarisert, det ville si at tyskerne ikke fikk lov til å ha militæret der. Den tyske hæren måtte ikke overstige 100 000 mann, og landet fikk ikke lov til å ha flyvåpen eller ubåter.

21) Hvilke nye stater oppstod i Europa etter krigen? (s.207)
Svar) Polen, Lituaen, Latvia, Estland, Finland, Tsjekkia og Slovakia.

22) Hvilke nye stater oppstod i Midtøsten? (s. 208-209)
Svar) Irak. Jordan, Libanon, Saudi-Arabia, Palestina.

23) Hvilken kildekritiskespørsmål må man stille til brev, dagbøker og memoarer?
Svar)








KILDER:
http://da.wikipedia.org/wiki/1._verdenskrig
https://snl.no/F%C3%B8rste_verdenskrig
Tidslinjer 2, Historie VG3