Florence Farmborough

Florence Farmborough var 27 år gammel da krigen brøt ut. Hun var født og oppvokst i England, på landet, i Buckingshamshire, men flyttet til Russland i 1908. Hun arbeidet som guvernante for døtrene til en kjent russisk hjertekirug i Moskva.

Florence fikk muligheten til å bli sykesøster. Hennes ønske var å ville være med å påvirke krigen. Hennes sjef, kirug fikk henne og hans 2 døtre inn. I starten syntes Florence at det var ubehagelig med sår og gapende kjøtt men ble vant til det etterhvert. Første gang i livet fikk hun sett et dødt menneske som var en soldat, Vasilij. Hun fikk også opplevd å tilbringe tid i fronten. Hun så krig foran øynene sine, bomber og skadet folk. Som sykepleier ville hun hjelpe alle men kunne ikke.

I starten påvirket krigen henne med at hun følte samhørighet og enighet blant sine kollegaer og ikke minst blant soldatene. Men etter at hun ser den 20-årlig løytnanten dø smertefullt, så innser hun at hun ikke vil dette alikevel. Hun ville bort og ville leve i fred. Hun får ikke levd et vanlig liv.