Oppgaver om kilder

    Hvilke kildekritiske oppgaver må du stille når du innhenter informasjon om mikropersonen. (f.eks. bestemor eller faren din)
Svar) Tidspunkt, sted, konkrete spørsmål.

    Gi en kildekritisk vurdering av følgende kilder:

-     Hvem har skrevet kilden?
- Hvilke faglige kvalifikasjoner har opphavsmannen?
- Jo mer informasjon du finner om opphavsforhold (opphavsmann, tid, sted, osv), jo mer kan du si om hvor egnet og troverdig den er som kilde.

KILDE 1 – DEN KALDE KRIGEN – VG DEBATT

Forskjellige mennesker har skrevet kilder.

Ingen faglige kvalifikasjoner. Det er fakta fra personens side.

KILDE 2 – DEN KALDE KRIGEN – PREZI

En PowerPoint laget av en person ut fra fortellinger og litt annet fakta.
Kun wikipedia som sekundær kilde, resten er foreldre og andre ukvalifiserte kilder.

KILDE 3 – DEN KALDE KRIGEN – HISTORIE3IFB

Den er litt mer detaljert.
Kilde oppgitt “Portal verdenshistorie etter 1750, 2. utgave, 2 opplag, 2008 Abrahamsen, Dyrvik m.m. Kapittel 20.”
Kilden personen virker anonymt.

KILDE 4 – DEN KALDE KRIGEN – DARIA

Daria er ikke en kilde til å stole på grunn av mangel på kilder.
Personen som har skrevet innlegget heter Marianne Haugerud og det er det eneste vi får vite av og om forfatteren. Vi har ikke fakta basert informasjon. Kan gjerne være rent og riktig fakta men også sine egne meninger og fortellinger fortalt.

KILDE 5 – DEN KALDE KRIGEN – KILDENETT

Skrevet av Inga Berntsen Rudi.

Kildene er oppgitt veldig rent og ryddig som gjør det lettere å søke opp om det er fakta eller propaganda.
Hun jobber som historieformidler. Er utdannet historiker med hovedfag fra NTNU. Har også tatt Praktisk-Pedagogisk Utdanning ved NTNU og har lektorkompetanse. Har undervisningserfaring fra grunnskole og videregående skole og formidlingserfaring fra flere museer. Jobbet sist ved Sverresborg Trøndelag Folkemuseum som prosjektmedarbeider.

Kapittel 20

Spørsmål om 1950- og 1960-tallet

1.       Hvilke utfordringer stod Norge overfor i  1945? (394)

Svar) Norge hadde mange utfordringer, en av dem var at etter krigens herjinger lå de Nordligste delene av landet i ruiner, og mange av byene var det store ødeleggelser. Alt dette måtte oppbygges for at befolkningen kunne leve.

2.       Hvilke store endringer skjedde innen jordbruk, skogbruk og fiske? (s.396)

Svar) Flere maskiner ble tatt i bruk. Traktoren tok over arbeidet på gården og hestene forsvant. Også skogbruket ble mekanisert, og motorsagen ble et vanlig redskap for skogsarbeiderne. I fiskeriene økte tallet på trålere, mens kystfisket gikk tilbake.

3.       Hvilke endringer skjedde innen transportsektoren? (396)

Svar) Flere biler ble tatt i bruk. I 1970 var det 740 000 personbiler i Norge og tallet fortsatte å stige. Bilismen fikk stor betydning for samfunnsutviklingen. Veier måtte bygges både i byene og på landet.

4.       Hvorfor kalles denne perioden for en ”oppbruddstid”? (s.398)

Svar) Denne perioden ble kalt oppbruddstid fordi folk dro fra landet til byer og tettsteder for å skaffe seg arbeid i industrien, og de stadig voksene tjenestenæringene.

5.       Hva gjorde at levestandarden økte for folk flest? (s.399-340)

Svar) Grunnen var at den uverdige fattigdommen som tidligere hadde vært en del av tilværelsen for mange, ble stort sett borte. Boligstandarden for folk flest ble bedre etterhvert som nye boliger ble bygget.

6.       Hvilke forbruksvarer ble vanlige? (402)

Svar) Matvarene ble flere og mer varierte, støvsuger, kjøleskap og elektriske komfyr kom til Norge. I tillegg kom radio og platespiller. Og etter 1960 fikk fjernsynet en dominerende plass i norske stuer. Mye av det nye kom fra USA, dette gjaldt for eks. t-skjortene, dongeribuksene som etterhvert ble kalt for jeans, og ikke minst den nye ungdomsdrikken Coca Cola.

7.       Hvem ble kalt for Landsfaderen? (403)

Svar) Einar Gerhardsen.

8.       Hvilket politisk parti spilte en ledende rolle i perioden 1945-1965?

Svar) Arbeiderpartiet.

9.       Hva var Kings Bay-saken og hvilke konsekvenser fikk den? (405)

Svar) Kings Bay-saken i norsk politikk ble utløst av gruve ulykken på Svalbard høsten 1962. Befolkningen mente at regjeringen ikke hadde undersøkt hva som var grunnen til ulykken og deretter når rapporten om ulykken ble lagt fram sommeren 1963. Konsekvensen med denne saken endte opp med at arbeiderpartiet som regjeringen under ledelsen av Einar Gerhardsen måtte gå av. Dette var første gangen etter andre verdenskrig at arbeiderpartiet ikke var med i regjeringen.

10.   Hvilken side stod Norge på under den kalde krigen? Hvorfor? (406)

Svar) De var allianse med Vest Europa og USA. Fordi de søkte Marshall hjelp i 1947 og landet ble på måte tvunget til å velge en side fordi de holdte seg nøytralt før.

11.   Når og hvorfor ble Norge med i NATO? Hva er NATO?

Svar) Norge ble med i NATO i 1949 sammen med Danmark og Island. Grunnen til at Norge ble med var fordi Norge hadde søkt om Marshall hjelp for å bygge opp landet etter krigen. Og Norge var med i den vestlige alliansen. NATO er en forsvarsallianse som bygger på Atlanterhavspakten. Pakten er en avtale som ble undertegnet i 1949 av 10 forskjellige stater. Den innebærer at et væpnet angrep mot etter eller av paktens medlemmer blir betraktet som et angrep på alle.

12.   Hvem var Trygve Lie? (407)

Svar) Trygve Halvdan Lie (født 16. juli 1896 i Kristiania, død 30. september 1968 på Geilo) var en norsk politiker og den første generalsekretæren i FN (1946-1952).

13.   Hvordan ble minoriteter behandlet? (408-409) 

Svar) Minoriteten ble sett ned på grunn av deres levemåte og kultur. Fornorskingspolitikken forsettet ovenfor både samer og kvinner gjennom store deler av denne perioden. Undertrykking og forfølgelse av andre grupper i samfunnet skjedde. Taterne, de reisende, ble utsatt for tvangssterilisering og andre former for overgrep. Barnehjems barn som ikke bare måtte tåle autoritære forhold under oppveksten, men også seksuell og andre type overgrep.   

Kapittel 21

Spørsmål om 1970- og 1980-tallet

1.       Når startet ”olje-eventyret” i Norge? (412)

Svar) 1979.

2.       Hva vil det si at Norge har gått fra å være et industrisamfunn til å bli et tjenestesamfunn? (414)

Svar) Det betyr at Norge var før et samfunn med mange fabrikker men ble senere mer service og folk flere fabrikker ble splittet.

3.       Hvordan har familiemønsteret endret seg? (415-416)

Svar) Før pleide familien å være større, flere søsken og familien pleide å bo på landet. Nå har det endret seg til at det er mindre familier, bare et til tre barn pr familie.

4.       På hvilke ulike måter er det kommet innvandrere til Norge i tida etter 1970? (416)

Svar) På grunn av Norge trengte arbeidskraft og flere innvandrere kom på denne tiden for arbeidet.

5.       Når og hvorfor ble det innført innvandringsstopp i Norge? (416)

Svar) Det ble innført innvandringsstopp i Norge 1975, dette var fordi for mange innvandrere kom til Norge. Dette stoppet ikke innvandring helt. Landet hadde fortsatt behov for visse typer spesialister, og innvandrere hadde fortsatt mulighet til å få sine nærmeste familiemedlemmer hit i form av familiegjenforening.

6.       Hva bestod medierevolusjonen i? (418)

Svar) Medierevolusjonen bestod av at det startet med å være bare NRK som monopol på radio- og fjernsynssendinger, til at flere kanaler og reklame på kanalene ble tillatt. Så etter 1990 ble pc-er, internett og mobiltelefoner stadig vanligere.

7.       Hva kjempet den nye kvinnebevegelsen for, og hva oppnådde de? (420)

Svar) Det kjempet for at det skulle være likestilling mellom kvinner og menn, og at kvinner skal kunne få være selvstendige. De oppnådde likestilling mellom menn og kvinner, det ble et eget likestillingsombud som ble opprettet, overvåker at loven blir fulgt, og fremmer tiltak for likestilling mellom kjønn.

8.       Hvilken annen bevegelse vokste frem på 70-tallet? (421)

Svar) Det Norske samers Riksforbund.

9.       Hvordan kan vi si at samene i Norge har styrket sin stilling i tiårene etter 1970?(421)

Svar) De protesterte og krevet å få si eget same ting, og de klarte det.

10.   Hva kan forklare at Norge stemte nei til EU, både i 1972 og 1994? (426)

Svar)

11.   Hva er Gro Harlem Brundtland kjent for?  (427-428,436) 

Svar) Hun er kjent for å være den første internasjonale norske politikker, kjempet kvinnenes rettigheter og likestilling.