Årsaker og virkninger av koloniseringen

Forutsetninger:
Forutsetningene til imperialismen knyttes til teknologi his imperiene. Teknologi i blant annet våpen og transport. Var en av grunnene for at det var lettere å prøve å ta over landområder langt unna hjemlandet.

Drivkrefter og årsaker:
Å ha makt og økonomisk drivkrefter var det som var viktigst for stormaktene i den tiden. Forskjellige type handel ble tatt i bruk. Koloniene ga tilgang til forskjellige ting, blant annet råvarer og slaver. Billige varer var det nok av i disse koloniene og derfor kom til nytte i 1880 da det var økonomisk krise i de industrialiserte landene. 

Makt og ære:
Tillegg til billige varer fikk stormaktene som eide koloniene masse makt og ære. Det var en maktkamp mellom storemaktene. Nasjonal prestisje, nasjonsbygging og nasjonale ambisjoner var også viktige drivkrefter. Kolonier ga stormaktene innflytelse på internasjonal- politikk og økonomi, og bidro til å spre landets kultur og siviliasjon. Også respekt fra andre land og sine egne innbyggere.

Konsekvenser:
Dette førte til økt handel, spredning av teknologi og kunnskap. Selve kolonisering var en konsekvens av at stormaktene ville ha kontroll. 

1945 til slutten av 1960-tallet

Norge fra 1945 til slutten av 1960-tallet
( s. 394-409 )

- Gjenreisning og økonomisk vekstQ<a

- Rasjonering og  boligbygging

- Statlig industrrireisning

- Modernisering og omstilling

- Fornyelse i transportsektoren

- Byene vokser

- Statens rolle

- Velferd og sosiale forhold

- Utbygging av velfersstaten

- Et homogent samfunn?

- USA-inspirert ungdomskultur

- Gerhardsen-epoken

- Arbeiderpartiets storhetstid

- King Bay-saken

- I den vestlige leir

- Forsvarssamarbeid

- Oppsluttning om FN
 

Avkolonisering (20 min dokumentar BBC: Folkets århundre)

1) Hva er en koloni? Kolonisering?
Svar) En koloni er et landområde som ligger utenfor moderlandets grenser som oftest erobret ved makt. Kolonisering er når grupper av mennesker flytter ut på eget initiativ eller en gruppes initiativ for å drive jordbruk eller handel.

2) Hvilke land hadde kolonier etter 2. verdenskrig?
Svar) USA, Stor Britannia, Frankrike, Nederland, Sovjetunionen, Italia, Belgia, Portugal, New Zealand, Spania, Australia, Sør-Afrika og Indonesia.

3) Hva menes med avkolonisering?
Svar) Avkolonisering er den prosessen etter 2. verdenskrig ga en formell selvstendighet og FN medlemskap til tidligere kolonier.

4) Hva var årsakene til avkolonisering? Og hvordan gikk det?
Svar) Landene som var styrt ville være selvstendige og ha et demokratisk land. Så det var på grunn av nasjonalisme og lysten på demokrati. Noen land måtte gå i krig, for eksempel Algerie mot Frankrike. Mens andre land som India og Storbritannia hadde en fredelig avkolonisering.

5) Hvilke virkninger har kolonisering hatt for landene som ble selvstendige?
Svar) Noen av landene har det vært opprør som ledet til borgerkrig på grunn av uenighet på måten man skal styre landet på. Mens andre land som India så fikk de et demokratisk land som er positivt.

6) Fortell om et område som som ble avkolonisert: Hvilke land hadde det som sin koloni? Hvor lenge? Hvordan foregikk avkoloniseringen? Hvordan går det med landet i dag? Se utviklingen til landet på  www.gapminder.org og beskriv utviklingen når det gjelder folketall, inntekt per innbygger og forventet levealder.    
Svar) India ble avkolonisert av Stor Britannia. De var under kolonisering fra 1897 til 1947. Avkolonisering skjedde fredelig. Det ble en blodig konflikt mellom India og Pakistan etter avkoloniseringen.

Oppgaver om kilder

    Hvilke kildekritiske oppgaver må du stille når du innhenter informasjon om mikropersonen. (f.eks. bestemor eller faren din)
Svar) Tidspunkt, sted, konkrete spørsmål.

    Gi en kildekritisk vurdering av følgende kilder:

-     Hvem har skrevet kilden?
- Hvilke faglige kvalifikasjoner har opphavsmannen?
- Jo mer informasjon du finner om opphavsforhold (opphavsmann, tid, sted, osv), jo mer kan du si om hvor egnet og troverdig den er som kilde.

KILDE 1 – DEN KALDE KRIGEN – VG DEBATT

Forskjellige mennesker har skrevet kilder.

Ingen faglige kvalifikasjoner. Det er fakta fra personens side.

KILDE 2 – DEN KALDE KRIGEN – PREZI

En PowerPoint laget av en person ut fra fortellinger og litt annet fakta.
Kun wikipedia som sekundær kilde, resten er foreldre og andre ukvalifiserte kilder.

KILDE 3 – DEN KALDE KRIGEN – HISTORIE3IFB

Den er litt mer detaljert.
Kilde oppgitt “Portal verdenshistorie etter 1750, 2. utgave, 2 opplag, 2008 Abrahamsen, Dyrvik m.m. Kapittel 20.”
Kilden personen virker anonymt.

KILDE 4 – DEN KALDE KRIGEN – DARIA

Daria er ikke en kilde til å stole på grunn av mangel på kilder.
Personen som har skrevet innlegget heter Marianne Haugerud og det er det eneste vi får vite av og om forfatteren. Vi har ikke fakta basert informasjon. Kan gjerne være rent og riktig fakta men også sine egne meninger og fortellinger fortalt.

KILDE 5 – DEN KALDE KRIGEN – KILDENETT

Skrevet av Inga Berntsen Rudi.

Kildene er oppgitt veldig rent og ryddig som gjør det lettere å søke opp om det er fakta eller propaganda.
Hun jobber som historieformidler. Er utdannet historiker med hovedfag fra NTNU. Har også tatt Praktisk-Pedagogisk Utdanning ved NTNU og har lektorkompetanse. Har undervisningserfaring fra grunnskole og videregående skole og formidlingserfaring fra flere museer. Jobbet sist ved Sverresborg Trøndelag Folkemuseum som prosjektmedarbeider.

Kapittel 20

Spørsmål om 1950- og 1960-tallet

1.       Hvilke utfordringer stod Norge overfor i  1945? (394)

Svar) Norge hadde mange utfordringer, en av dem var at etter krigens herjinger lå de Nordligste delene av landet i ruiner, og mange av byene var det store ødeleggelser. Alt dette måtte oppbygges for at befolkningen kunne leve.

2.       Hvilke store endringer skjedde innen jordbruk, skogbruk og fiske? (s.396)

Svar) Flere maskiner ble tatt i bruk. Traktoren tok over arbeidet på gården og hestene forsvant. Også skogbruket ble mekanisert, og motorsagen ble et vanlig redskap for skogsarbeiderne. I fiskeriene økte tallet på trålere, mens kystfisket gikk tilbake.

3.       Hvilke endringer skjedde innen transportsektoren? (396)

Svar) Flere biler ble tatt i bruk. I 1970 var det 740 000 personbiler i Norge og tallet fortsatte å stige. Bilismen fikk stor betydning for samfunnsutviklingen. Veier måtte bygges både i byene og på landet.

4.       Hvorfor kalles denne perioden for en ”oppbruddstid”? (s.398)

Svar) Denne perioden ble kalt oppbruddstid fordi folk dro fra landet til byer og tettsteder for å skaffe seg arbeid i industrien, og de stadig voksene tjenestenæringene.

5.       Hva gjorde at levestandarden økte for folk flest? (s.399-340)

Svar) Grunnen var at den uverdige fattigdommen som tidligere hadde vært en del av tilværelsen for mange, ble stort sett borte. Boligstandarden for folk flest ble bedre etterhvert som nye boliger ble bygget.

6.       Hvilke forbruksvarer ble vanlige? (402)

Svar) Matvarene ble flere og mer varierte, støvsuger, kjøleskap og elektriske komfyr kom til Norge. I tillegg kom radio og platespiller. Og etter 1960 fikk fjernsynet en dominerende plass i norske stuer. Mye av det nye kom fra USA, dette gjaldt for eks. t-skjortene, dongeribuksene som etterhvert ble kalt for jeans, og ikke minst den nye ungdomsdrikken Coca Cola.

7.       Hvem ble kalt for Landsfaderen? (403)

Svar) Einar Gerhardsen.

8.       Hvilket politisk parti spilte en ledende rolle i perioden 1945-1965?

Svar) Arbeiderpartiet.

9.       Hva var Kings Bay-saken og hvilke konsekvenser fikk den? (405)

Svar) Kings Bay-saken i norsk politikk ble utløst av gruve ulykken på Svalbard høsten 1962. Befolkningen mente at regjeringen ikke hadde undersøkt hva som var grunnen til ulykken og deretter når rapporten om ulykken ble lagt fram sommeren 1963. Konsekvensen med denne saken endte opp med at arbeiderpartiet som regjeringen under ledelsen av Einar Gerhardsen måtte gå av. Dette var første gangen etter andre verdenskrig at arbeiderpartiet ikke var med i regjeringen.

10.   Hvilken side stod Norge på under den kalde krigen? Hvorfor? (406)

Svar) De var allianse med Vest Europa og USA. Fordi de søkte Marshall hjelp i 1947 og landet ble på måte tvunget til å velge en side fordi de holdte seg nøytralt før.

11.   Når og hvorfor ble Norge med i NATO? Hva er NATO?

Svar) Norge ble med i NATO i 1949 sammen med Danmark og Island. Grunnen til at Norge ble med var fordi Norge hadde søkt om Marshall hjelp for å bygge opp landet etter krigen. Og Norge var med i den vestlige alliansen. NATO er en forsvarsallianse som bygger på Atlanterhavspakten. Pakten er en avtale som ble undertegnet i 1949 av 10 forskjellige stater. Den innebærer at et væpnet angrep mot etter eller av paktens medlemmer blir betraktet som et angrep på alle.

12.   Hvem var Trygve Lie? (407)

Svar) Trygve Halvdan Lie (født 16. juli 1896 i Kristiania, død 30. september 1968 på Geilo) var en norsk politiker og den første generalsekretæren i FN (1946-1952).

13.   Hvordan ble minoriteter behandlet? (408-409) 

Svar) Minoriteten ble sett ned på grunn av deres levemåte og kultur. Fornorskingspolitikken forsettet ovenfor både samer og kvinner gjennom store deler av denne perioden. Undertrykking og forfølgelse av andre grupper i samfunnet skjedde. Taterne, de reisende, ble utsatt for tvangssterilisering og andre former for overgrep. Barnehjems barn som ikke bare måtte tåle autoritære forhold under oppveksten, men også seksuell og andre type overgrep.   

Kapittel 21

Spørsmål om 1970- og 1980-tallet

1.       Når startet ”olje-eventyret” i Norge? (412)

Svar) 1979.

2.       Hva vil det si at Norge har gått fra å være et industrisamfunn til å bli et tjenestesamfunn? (414)

Svar) Det betyr at Norge var før et samfunn med mange fabrikker men ble senere mer service og folk flere fabrikker ble splittet.

3.       Hvordan har familiemønsteret endret seg? (415-416)

Svar) Før pleide familien å være større, flere søsken og familien pleide å bo på landet. Nå har det endret seg til at det er mindre familier, bare et til tre barn pr familie.

4.       På hvilke ulike måter er det kommet innvandrere til Norge i tida etter 1970? (416)

Svar) På grunn av Norge trengte arbeidskraft og flere innvandrere kom på denne tiden for arbeidet.

5.       Når og hvorfor ble det innført innvandringsstopp i Norge? (416)

Svar) Det ble innført innvandringsstopp i Norge 1975, dette var fordi for mange innvandrere kom til Norge. Dette stoppet ikke innvandring helt. Landet hadde fortsatt behov for visse typer spesialister, og innvandrere hadde fortsatt mulighet til å få sine nærmeste familiemedlemmer hit i form av familiegjenforening.

6.       Hva bestod medierevolusjonen i? (418)

Svar) Medierevolusjonen bestod av at det startet med å være bare NRK som monopol på radio- og fjernsynssendinger, til at flere kanaler og reklame på kanalene ble tillatt. Så etter 1990 ble pc-er, internett og mobiltelefoner stadig vanligere.

7.       Hva kjempet den nye kvinnebevegelsen for, og hva oppnådde de? (420)

Svar) Det kjempet for at det skulle være likestilling mellom kvinner og menn, og at kvinner skal kunne få være selvstendige. De oppnådde likestilling mellom menn og kvinner, det ble et eget likestillingsombud som ble opprettet, overvåker at loven blir fulgt, og fremmer tiltak for likestilling mellom kjønn.

8.       Hvilken annen bevegelse vokste frem på 70-tallet? (421)

Svar) Det Norske samers Riksforbund.

9.       Hvordan kan vi si at samene i Norge har styrket sin stilling i tiårene etter 1970?(421)

Svar) De protesterte og krevet å få si eget same ting, og de klarte det.

10.   Hva kan forklare at Norge stemte nei til EU, både i 1972 og 1994? (426)

Svar)

11.   Hva er Gro Harlem Brundtland kjent for?  (427-428,436) 

Svar) Hun er kjent for å være den første internasjonale norske politikker, kjempet kvinnenes rettigheter og likestilling.

2 VERDENSKRIG

1) Nevn noen av de viktigste begivenhetene som førte fram til utbruddet av 2. verdenskrig?
Svar) Tyskland angrep Polen 1 september 1939 var det grunnen til største utbruddet.

2) Hva menes med forsoningspolitikken? Hvorfor førte Storbritannia og Frankrike en slik politikk overfor fascistene?
Svar) Grunnen til at Storbritannia og Frankrike førte en forsoningspolitikk overfor fascistene var at de nølte med å ruste opp fordi det ville ta penger fra sosiale reformer i en tid som enda var preget av økonomisk krise. Mange mente også at betingelsene i Versailles-traktaten hadde vårt unødvendig strenge og at Hitler hadde en viss rett til å overtre dem. Dessuten var også selvbestemmelsesrett et viktig prinsipp i Versailles-traktaten. Det var også mange som så på fascismen som en nyttig motvekt til kommunismen.

3) Hva var ikke-angrepspakten (Molotov-Ribbentroppakten)? Hvorfor følte mange kommunister den som et svik?Svar) Ikke-angrepspakten var en pakt mellom Tyskland og Sovjetunionen som gikk ut på at Sovjetunionen skulle få erobre tidligere russiske områder som Finland, de baltiske statene, deler av Romania og de østlige delene av Polen, mot at Stalin ikke skulle blande seg inn i hva Hitler foretok seg i de vestlige delene av Polen. Betydningen denne pakten fikk var at Hitler trodde han skulle få erobre Polen i fred. Dette stemte ikke. Frankrike og Storbritannia sto fast ved at de garanterte for Polens sikkerhet, og 3. september 1939 erklærte de krig mot Tyskland.

4) Hvordan ble Sovjetunionen og USA deltakere i krigen?Svar) Sovjetunionen ble deltakere i krigen på grunn av at Tyskland overfalt Sovjetunionen 22. juni 1941og brakte Sovjetunionen inn i krigen på alliert side. Russerne led enorme tap og det så ut som Den røde armé ville gå i oppløsning og Sovjetsamfunnet rakne, men foran Moskva stoppet den tyske framgangen seinhøsten 1941 og russerne satte inn en motoffensiv. USA ble deltakere i krigen på grunn av at Japan angrep den amerikanske flåtebasen i Pearl Harbor 7. desember 1941.

5) Hvilke begivenheter snudde krigen?
Svar) Begivenhetene som utgjorde vendepunkter i krigen var at Sovjetunionen vant slaget ved Stalingrad november 1942 og at Amerikanske og britiske styrker samtidig var i ferd med å legge Nord-Afrika under seg. Seinere fulgte D-dagen, den 6. juni 1944, da amerikanske og britiske tropper satte over Den engelske kanal fra Storbritannia og gikk i land i Normandie. Dette gjorde at Tyskland måtte føre krig på to fronter. I øst mot russerne og i vest mot vestmaktene.

6) Hvordan skilte 2. verdenskrig seg fra tidligere kriger?
Svar) Grunne til at vi kan si at denne krigen ble mer total enn tidligere kriger er at skillet mellom det militære og det sivile ikke lenger var så skarpt lenger.

7) Hvordan praktiserte nazistene sine raseteorier under krigen?
Svar) Måten nazistene praktiserte sine raseideer under krigen var at de ønsket å gjøre slaverne til treller for tyskerne og ryddet unna all slavisk elite i Polen, samtidig som de satte masseutryddelsen av jødene i system. I konsentrasjonsleirene ble mellom fem og seks millioner, av de mellom ni og ti millioner jøder som fantes i Europa, drept under holocaust.

8) Det har vært hevdet at den viktigste årsåken til utbruddet av 2. verdenskrig var fredsoppgjøret etter 1. verdenskrig. Finn argumenter for og i mot denne påstanden.
Svar)

NAZISME/FASCISME

1) Hva var hovedtrekkene ved den fascistiske ideologien? Hvordan skilte den italienske fascismen og den tyske nazismen seg fra hverandre?

Svar) Den tyske fascismen var rasistiske. Hovedtrekkene ved den fascistiske ideologien var  blant annet nasjonalisme, førerdyrking, antidemokrati, antikommunisme, rasisme, imperialisme og voldsbruk. Italienske fascismen var veldig imperialistiske, og ønsket å få kolonier i Asia.

2) På hvilken måte kom Mussolini til makten i Italia?
Svar) Mussolini kom til makten i Italia ved at 25 000 bevæpnede fascister samlet seg i utkanten av Roma og dro innover mot sentrum. Kongen kunne ikke stole på sine egne tropper fordi mange sympatiserte med fascistene. Derfor fant han det best å be Mussolini danne regjering.

3) Hvorfor oppnådde nazipartiet (NSDAP) så stor oppslutning ved valgene i begynnelsen av 1930-årene?
Svar) Årsakene til at nazipartiet oppnådde så stor oppslutning ved valgene i begynnelsen av 1930-årene var den økonomiske krisen og den enorme arbeidsløsheten. NSDAP fikk støtte fra alle lag av samfunnet, fra storfinans til bønder, til arbeidsklassen, men kjernevelgerne var den tyske middelklassen.

4) Hva kjennetegnet naziregimet i 1930-årene?
Svar) Naziregimet i 1930-årene ble kjennetegnet av at andre partier enn nazipartiet ble forbudt, forfølgelse av kommunister og sosialister, ensretting av pressen, jødeforfølgelse, og avskaffelse av arbeidsledighet.

5) Hva slags menneskesyn hadde nazistene?Svar) De hadde rasistisk menneskesyn. Nazistene trodde på ariske rasen skulle være eliterasen og alle som ikke tilhørte eliterasen ble sett ned på, dette gjeldte jøder, sigøynere, fargede og andre minoriteter. 

6) Hvordan ble historie misbrukt av nazistene?
Svar) De fant opp historier og fikset på dem slik at de så mest overlegen ut over andre raser og at de hadde mest makt.

7) Hvorfor ble Østerrike innlemmet i Tyskland, og hva var reaksjonene på dette?
Svar) Tyskerne mente at Østerrike var en del av dem dersom de hadde samme mat og kultur.

8) Les s. 246-247 i læreboka. Hva vil det si at nazismen og kommunismen var totalitære ideologier? Hva er likhetene og forskjellene på de to ideologiene og på utviklingen i Tyskland og Sovjetunionen?
Svar) Totalitære bevegelser, er bevegelser som vil ha total kontroll over samfunnet og gjennomsyrer det med ideologien sin. Ideologien til de totalitære bevegelsene skulle styre alle sider av menneskenes liv, om det så var økonomi, kultur, familie eller politikk.